Utsatt frist 14, mai: Hvordan så Alv Udda ut?

Åpen invitasjon til kunstnere om å visualisere Frithjof E. Byes romanfigur; skogskjempen Alv Udda, som blant annet hadde kappløp med hest & slede på Femsjøisen.

Bye har gjennom trilogien beskrevet Alv Udda på en mesterlig måte – til dels detaljert både i utseende og i væremåte. Likevel vil den enkelte leser gjøre seg opp sin egen mening om hvordan denne mannen kan ha sett ut. Hvordan ser DU for deg Alv Udda? Frist innlevering per e-post innen 30. april kl. 23:59. 📧 haldenkunstforening@gmail.com

Forfatter Frithjof E. Bye malte og tegnet selv, men har etter det vi er kjent med, ikke selv portrettert Alv Udda. Det nærmeste vi kommer forfatterens visuelle uttrykk, er en tegning som illustrerer kappløpet på Femsjøisen. Her kan vi ane Alv Udda som delvis er gjemt bak snøføyk og fakkelos. Hvordan kan Alv Udda ha sett ut? Dette spørsmålet ønsker Foreningen Uddaspillet å finne svar på, ved å invitere kunstnere til å gjøre sin egen tolkning av skogskjempen.

Alv Udda – hvem er han? 

Alv Udda er en romanfigur skapt av Frithjof E. Bye. Alv spiller hovedrollen i trilogien Sør i landet nord i sjøen, og i Uddaspillet som settes opp i Vadet 8.-12. juni 2022.

Alv Udda beskrives av forfatteren som en sterk, følsom og uredd skogskjempe fra de store skogene i Aremark. Han er omsorgsfull og snill, til tider oppofrende – men har også et fryktsomt temperament og kjempekrefter som kan vise seg når hans verdier blir satt på prøve.

Uddaætten hadde tradisjonelt livnært seg på jakt og fiske, de drev ikke jorda. At ætten var sterk og hadde kjempekrefter er lett å forstå når det fortelles at en forfar ble kalt Bjørnedreperen, fordi han vred nakken rundt på en bjørn.

Alv Udda er meget dyrekjær, og det kjæreste han eier er hingsten Gullfaks. De to er uadskillelige …

Gullfaks beskrives en rekke steder i trilogien. Han er rød (det vil si at han har en lys brun og gylden farge, og man og hale har gullfarget faks).

Alv er ulvejeger, og går gjerne i kamp med ulver. Ulveskinnet er verdifullt, og selges til handelsmenn i Fredrikshald. Han har også ulveskinnsmudd som han bruker om vinteren, f.eks. når han kjører slede med Gullfaks.

Byes beskrivelser av Alv Udda:

· Rødt skjegg som han lot vokse i tømmerskogen, og som han raket hver helg, vel hjemme på Lilleøya

· Blå kalde øyne med grått i

· Skjeve men friske tenner

· Rynker ved øynene, røde lange bryn - og streker ved nesevingene

· Raggete kropp – lodden som en Esau

· Oterskinnslue – med langt hår flagrende under

· Skinnbukse – og lette skinnsko av elgskinn

· Brukte også filleladder, slik som saugkallene i hogstlaget, når han drev med skogsarbeid.

· På ferd i skogen vinterstid: Vargskinnsmudd, flitsboge (samme som armbrøst, gitt til faren Ulv Bjørnssønn fra Veden, som takk for at han jaktet storvilt og vingevilt til Veden gård) og skistavverge med kvasst stålspjut

· Lærremmer i kryss over leggene – som sine forfedre i sagatiden

· Lærløkke i belte – til å holde den langskaftede veideøksa

· Halsklut av ull

Alv Uddas antrekk på frierferd:

· Mørk vadmelshabitt

· Hvit linning og tørkle i halsen

· Vargskinn og huder av elg

· Strikkede strømper

Kapitler og utdrag som anbefales lest for å få et inntrykk av Alv Udda:

Kappløpet på Femsjøisen: viser Alv sin rettferdighetssans, samt hans behov for å framstå med ære og respekt (Sør i landet - nord i sjøen, Kirkeferden, s. 223)

Kampen med ulvene ved Halvfaren: viser hans fryktløse vesen, hans nærhet til naturen, hans utholdenhet og kjempekrefter (Sør i landet - nord i sjøen, Vargdreperen, s. 47)

Forholdet til hingsten Gullfaks: viser hans omsorg og kjærlighet for dyr (beskrives en rekke steder, og noe framkommer i kapitlet Kirkeferden, s. 233)

Kirsten og Alv på Lilleøya som går til sengs: Kirstens beskrivelser av hvordan hun opplever nærheten til kjempen (Sør i landet - nord i sjøen, To på en øy, s. 76)

Peter i Vastua på isfiske: viser Alvs omsorg for de fattige sliterne (Sør i landet - nord i sjøen, …og han sa: kast eders garn ut til dræt…, s. 277)

Alv Uddas respekt for dyr (Sør i landet - nord i sjøen, Bare en hunvarg med halv rove, s. 389)